Sted: Storavatn, Tysvær
Tidspunkt: 17-18. juni

Følgende fartøy/mannskap:
Sparegris: Jan & Arild
Stuegris: Roy
Marsjipangris: Olav & Jarle
Skittgris: Leif Karsten & Rune

Sånn gikk det seg til:
Så var tiden igjen kommet til årets høydepunkt. Igjen var det Meny som skulle nyte godt av ”gutta på tur”. Dama i kassen flirte godt da 6-packs stod på rekke og rad i kassen. Beste kommentar i butikken var da nabo til undertegnede lurte på om vi skulle spille kamp. 3-4 av oss så jo riktig så sporty ut der vi gikk rundt i Liverpool drakter. Helt da han skjønte at Jan også var en av klientellet, ble spørsmålet omvandlet til ”Dere skal kanskje se på fotball...?” J Jan så jo riktig så tørst ut med handlekorga si! 

Turen til Sandbekken gikk ikke helt like bra for alle. Leif Karsten fant plutselig på at han skulle bytte viftereim i Hesjadalen. Eller var det bilen som ikke likte den gamle reima? Heldigvis kom unge herr håland i sin lekre sportsbil og fikk frakta kanoen og sjåfør videre. Det problemet fikk heller vente til dagen etter! Hvordan det gikk vet nå ikke jeg. Står bilen der enda mon tro?

 

Turen ble begynt med godt inntak av væske. Viktig å drikke godt før padling. Kan jo ikke nyte alkohol under overfart.... Leif Karsten tok sjansen på at Olav’s teori om at det var vekta i vognkortet som lå til grunn for størrelse flytevest han skulle ha på seg. Olav pleie jo ha rett i det meste.... 

I Per Jonny’s fravær, ble utstyrskonkurransen definitivt vunnet av Rune. Dro opp det ene etter det andre av lekre villmarksutstyr. Hva i huleste kostet alt dette mon tro? Spesielt likte vi alle den forkromma kaffekjel/grillrist opphenget over bålet med lekker heis detalj! Makan!!

Varmen tok på skikkelig lørdagen og siden de polske frijazz kvinnene aldri dukket opp, ble det likegodt bading i blanke messingen. Alle var skjønt enige om at det var veldig varmt, selv om det ikke akkurat så slik ut. Undertegnede klarte aldri å få med seg hvor kaldt det egentlig var på på bilde – kanskje like så greitt ellers så hadde vi aldri fått fred fra de polske frijazz kvinnene. 

 

Utstyrssjefen vartet opp med det fineste av det fine når det gjaldt cognac. Ikke rart han vant utstyrskonkurransen!! Kokken vår var også skikkelig i slaget. Særlig var fiskesuppa og forretten utsøkt. Hovedretten tror jeg han rett og slett glemte å skru skikkelig på varmen på bålet. Etter all denne gode maten og skikkelig ”vakse” preik utover natten var det duket for skikkelig ”bure” kor i koja.... Stakkars koner som høre på dette hver natt sier nå jeg.... 

Frokost var det ikke alle som hadde lyst på. Men for oss staute karer som ikke bryr seg fikk servert skikkelig bønnegryte, stekte egg, bacon mm. Turen hjem gikk uten problemer. En god del mindre vind i ryggen (faktisk jækla mye mindre), gjorde at turen hjem gikk i bedaglig tempo med mye lått og løje. Vi fikk kastet tampen i land rett før de verste bygene kom. 

Nok en vellykket tur spør du meg! Overlevde gjorde alle selv om utstyrskongen frem til denne turen hadde meldt forfall.

Arild
-Referent-